hits




//INNEHOLDER IKKE GLUTEN. Kan skifte ut meierismr med laktosefritt smr for f det helt melkefritt. 

 

TIL BOLLENE

I tillegg til ingrediensene trenger du 1 1/2 kvikklunsj. Jeg bruker Shr sin kjekssjokolade.

Du trenger:

  • 3 dl Kesam/yoghurt eller rmme
  • 3 dl lunket vann
  • 2 ss fiberhusk
  • 100 g smeltet smr
  • ca 500 g lys melblanding ( jeg bruker hvetemelserstatning for gjrbakst)
  • 1 pose trrgjr
  • 1 1/2 dl sukker ( 0,75 dl Tagatesse)
  • 1/2 salt
  • 1 ts kardemomme

Tips: Jeg bruker en bakemaskin til lage deigen, men om du ikke har det, s legger jeg selvflgelig ut fremgangsmte. 

Bland sammen lunket vann, fiberhusk, kesam og smeltet smr. Ha i mel, sukker og gjr i en bakebolle og vend inn de vte ingrediensene. Kna godt og sett deigen til heving i ca 1 time. Nr deigen har hevet til dobbel strrelse kjelves den ut til et rektangel. Str over grovhakket kvikkluns og rull sammen deigen. Skjr bitene 2 cm brede. La de etterheve i 30 minutter til. 

Stekes p 180 grader i forvarmet ovn i ca 20 minutter. Jeg hadde de i i 25 minutt. Ta bollene ut av ovnen og avkjl p rist. Imens bollene avkjles rrer du sammen glasuren. 

Appelsinglasur: 

  • 200 g melis
  • 5-6 ss appelsinsaft
  • revet appelsinskall fra 1/2 appelsin

Rr sammen glasuren og ha den over bollene. 

Disse bollene kommer hele familien til like. Har du ikke prvd de fr, br du prve de og du kommer ikke til angre. Jeg har prvd lenge finne en god bolledeig, men jeg har aldri ftt det til for den detter alltid i sammen, men s kom jeg over oppskriften til pappautengluten og denne skal jeg fortsette bruke! 




//INNEHOLDER IKKE GLUTEN. Kan skifte ut meierismr med laktosefritt smr for f det helt melkefritt.

Du trenger: 

  • 2 egg
  • 2 dl sukker (1 dl om du bruker Tagatesse)
  • 3 dl mel (jeg bruker hvetemelserstatning fra Meny)
  • 1 ts bakepulver
  • 2 ts vaniljesukker
  • 1 dl flte, eller melk (m spe p med mer. Glutenfritt mel trekker til seg mer vske)
  • 50 g smeltet avkjlt smr eller margarin

Fremgangsmte:

1. Visp egg og sukker til eggedosis. Bland sammen kakemiks, bakepulver og vaniljesukker. Sikt blandingen med fltemelken. 
2. Bland i det smeltede smret. Fordel rren i muffinsformer. De stekes midt i ovnen i 15 minutt p 225 grader. 

Disse lagde jeg for frste gang p fredag i forbindelse med en babyshower p lrdag. Jeg pyntet de med blandet Philadelphia og melis. De minnet faktisk om smaken av rullekake og de forsvant veldig fort!




//INNEHOLDER IKKE GLUTEN. Kan skifte ut meierismr med laktosefritt smr for f det helt rent. 

Du trenger:

  • 100g smr
  • 5stk egg
  • 2 dl sukker (1 dl om du bruker Tagatesse)
  • 5 dl mel (jeg bruker hvetemelserstatning kjpt p Meny. Toro sine lys mikser gr ogs)
  • 1 ts bakepulver
  • 1/2 ts salt
  • 2,5 dl melk (dette m du spe opp meg selv. Jeg mtte bruke ganske mye mer for f en fin rre, men det kommer an p hvor tykk du vil ha den) 

 

Fremgangsmte: 

1. Smelt smret. Bland alle ingrediensene i en bolle. Om du bruker Kenwood eller andre bakemaskiner anbefaler jeg deg ta vska oppi frst. Tilsett smret nr det er smeltet og la rren svelle i ca. 15 minutter. Jeg bruker steke de p en takke og pleier steke ene siden til rren er blitt fast, deretter snur jeg og lar den ligge i 1 minutt. Serveres varme med rmme, syltety, brunost eller hva enn du mtte like. 

Det beste med disse lappene/svelene, er at du ikke trenger noe tilbehr. De er like gode uten noe p, er enkle og lage og passer til alle aldre! 




Mitt navn er Anette og jeg er 19, snart 20 r. Jeg har det ikke alltid slik som andre ungdommer har det. Jeg blir slengt vegg i mellom hos lege og spesialister, men er fortsatt et stort sprsmlstegn. Lreplassen min som bilmekaniker mtte jeg avslutte, for helsa mi ville rett og slett ikke. Det sa stopp. En natts svn dela alt jeg hadde sett for meg. Alle ledd, muskler og nerver ga opp, og da var det ingenting gjre. For ingenting ble bedre, og ingen fant ut av noe. Fatigue fikk jeg ogs pvist. Fatigue er utmattelse for de som aldri har hrt om det fr. Det kan gjre at jeg m sove i rundt to timer etter at jeg for eksempel har stvsugd, vrt med tantebarnet mitt, gtt tur. Heldigvis klarer jeg holde det snn ca. i sjakk. 

Jeg startet opp hos NAV og startet nettopp i en arbeidsutprving for finne ut hvor mye og hvor lenge jeg kunne holde ut uten at det ble et problem. Jeg jobbet to dager i to uker, men ville korte ned dagene litt og heller ta flere dager. Dette gikk heller ikke som det skulle og nr jeg skulle starte p uke tre, mtte jeg avsl. Da slo hodet inn og ga meg en intens hodeverk som gr opp og ned, det murrer, gir stt, trykker, presser og er rett og slett helt ulevelig p anfallsdagene. Rett tilbake til leger og yeleger, fikk prve ut migrenemedisiner, null hjelp, fikk prve ut noen tabletter, de tok bort sttene, men alt det andre er der. Jeg ble n henvist tilbake til nevrolog for se om vi kan finne ut av dette og gi meg et svar p hvorfor jeg har det slik. 

I september 2017 fikk jeg diagnose gluten- og laktose intolerant, samt IBS (Irritable bowel syndrome) og har slitt med dette i mange mange r. Dette er ogs noe jeg har mttet satt meg helt inn i, vre forsiktig med mat, drikke, ferdigretter osv. Det er sjeldnere mageanfall n nr jeg vet hvordan jeg skal spise, enn hvordan det var for to r siden.

Alt skal komme p engang. Det er liksom ikke noe pause. 

P toppen av det hele er jeg blind p hyre ye. Fant det ut i 1999, som 1 1/2 ring. Sjelden sykdom som heter Coats Disease, som bare et ftall har i Norge. Dette hemmer meg p mange mter, men gjr meg likevell like normal som alle andre. For jeg kan fortsatt gjre alt, m bare passe ekstra p hyreside og dybdesyn. 

N vil jeg vil starte med noe helt nytt her inne. Det har gtt fra bare vre om meg, til hverdag, skolegang og diverse andre greier. Jeg er klar for hjelpe til hos de som heller ikke kan spise like mye hvetegluten eller melk som andre, for oppskrifter fr vi aldri nok av. Jeg elsker st p kjkkenet og lage i stand ting jeg fr resultater av. Det har blitt en helt ny verden for meg, nr det er s mye passe p. Jeg vil ogs skrive om hverdagen min, men jeg vil holde et fokus p dette med matretter o.l for bde de som er intolerante, cliakere, eller bare deg som er nysgjerrig. 

- LETS GO!




Som flesteparten av dere vet, s er jeg blind p hyre ye. Dette har frt til mange nedturer, men ogs flere positive ting. Helt rlig, s hater jeg det. Det er ingen sin feil at det er blitt snn, men jeg klarer ikke la vre ikke like det. Jeg hater vise det frem til nye personer. Det er en av grunnene til at jeg har skr pannelugg. Med den kan jeg skjule ye og f minst mulig oppmerksomhet pgrunn av det.

Da jeg var 1 og et halvt r fikk jeg syndromet Coats Disease. Dette er en yesykdom som legger seg bak yet. Det vil si at netthinnen min er skadet og ubrukelig. Det som har skjedd er at netthinna mi er lagt seg p feil plass og synsnervene er blitt delagte, s jeg er totalt blind. Denne sykdommen er sjelden at jenter fr, men hei, her har jeg ftt det. Det som skremmer meg mest, er at siden jeg har dette er den en liten sjanse for at jeg kan bli blind p det andre yet ogs.. Jeg er blitt fortalt at da jeg var noen mneder gammel, s hadde foreldrene mine tatt bilder av meg og da la de merke til noe som ikke skulle vre der. Det ene ye fikk refleksjon av blitsen, men ikke det andre. Slik foregikk det, og jeg ble sendt til yeleger og spesialister. Jeg hadde nok flere underskelser, men fikk vite til slutt at jeg hadde denne diagnosen.

Coats Disease er helt smertefritt og jeg kjenner ingenting ubehag. Det hender at det spesielt er p hyre ye jeg fr et skikkelig hyt trykk og at det kjennes ut som om yet mitt er p vei til trille ut. Men dette er bare p spesielle tider da pollensesongen starter osv. Det er bare noen f i hele Norge som har denne sykdommen. Det legene stusser p er hvorfor jeg fortsatt har bevegelsesnervene i god behold. Nr jeg ser til venstre, hyre, opp eller ned, s flger fortsatt det blinde yet med. Bevegelsesnervene pleier ikke fungere nr denne sykdommen er rammet yet, men der har jeg da vrt heldig.

Da jeg begynte i barnehagen husker jeg ikke mye av, men ingen skjnte nok hva dette i yet var. De voksne fikk beskjed slik at de visste at jeg alltid mtte vre p en spesiell side om vi skulle noe, slik at jeg kunne se at det var noen vedsiden av meg. Da jeg begynte p skolen, gikk jeg i samme klasse med de jeg gikk i barnehagen med og det var da sprsmla begynte komme. Hva som hadde skjedd, ble jeg fdt med dette her, hvordan er det og hvorfor jeg har grhvit pupill. Svara var ikke lette, for jeg visste ikke s mye om det selv. Lrerene fikk ogs beskjed om hva jeg hadde, s jeg husker at jeg alltid satt p hyre side. P ungdomskolen startet jeg med mange nye elever da kommunen ble sltt i sammen. Det startet med f sprsml, men jeg fikk sklart mange sprsml i 10ende klasse ogs for de klarte ikke f inn hva som egentlig har skjedd og hvordan det fungerte. I 5 klasse fikk jeg en stor suprise av meg selv. Det var skummelt, men ogs litt godt. Jeg begynte merke at jeg hadde mye bedre flelse p hyre side av meg. Om folk var i nrheten, klarte jeg kjenne at det var noen der. Da folk skulle prve lure meg med st vifte slik at jeg ikke kunne se det, s slengte jeg armen mot dem og holdt i armen til personene. Jeg har ekstra kraftig reaksjon og merker fort om det gr folk vedsiden av meg.

Tilbake til nr jeg mter nye folk. Jeg trives ikke i nrheten av folk jeg ikke kjenner. Dette er pgrunn av det sosiale og pgrunn av yet. Jeg liker ikke helt svare p hva som er skjedd siden jeg ikke liker det godt selv. Jeg liker ikke at folk syntes synd p meg pgrunn av dette, for jeg fler meg som en hjelpesls person. Jeg er fortsatt en normal person og jeg klarer meg helt fint. Alt er nomalt utenom at jeg bare ser p et ye. Livet mitt videre kommer til ha nedturer selvflgelig. Min store drm er f jobbe p et verksted, men da m det bli tatt hensyn. Det m vre stor plass rundt meg, ting kan ikke bli viftet med og jeg m passe p ikke skade det eneste synet jeg har igjen. Fr, s kunne jeg se dobbelt s godt som alle andre p det ye jeg ser p, men synet mitt detter ned hele tida. Dette er en grunn for at jeg m bruke briller. Alt som er p avstand blir skoddete og av og til kan til og med ting nrme bli uklart. I r har jeg vrt mye inne hos yenlegene mine og det er fordi jeg har slitt s med syn, hodeverk og trykk i ynene. Jeg svimlet hele tida, hodeverk konstant og alt ble helt tkete. Da slo det meg, n kommer jeg til f verdens tristeste tilbakemelding. MEN, jeg var heldig. De trodde det bare var virus p balansenerven, ellers fant de ikke ut noen ting. Jeg gr fortsatt med hodeverk i ny og n, men ikke s ofte som da.

Nr jeg vet jeg skal bli tatt bilde av, s stresser jeg livet av meg lenge fr. Jeg m ha panneluggen rett og prve alt jeg kan for ikke vise yet. Jeg fler meg rett og slett ikke komfortabel. Bilder rett fremfor meg er helt forferdelig. Da m jeg ha panneluggen med, eller s m bildene bli tatt fra venstre side. Det er n nr jeg har blitt eldre at yet plager meg mer, fr brydde jeg meg ikke, men n skal jeg ut i verden begynne livet, s da orker jeg ikke alt maset. Det gr helt fint at folk spr hva som er skjedd, men noen folk skal ha alt s dramatisk. Jeg prver forklare hva som er galt, men da blir det bare ekkelt. S det er liksom ingen mte si det skikkelig p. ''Jeg er blind'' er det flesteparten fr i svar. S enkelt som det. Noe mer er det ikke si, men det er da gravinga begynner, og omteksomheten. ''HAR DU GLASSYE?'' Et av de mest normale sprsmla jeg fr. Jeg har ikke glassye og jeg kommer heller aldri til ville ha det. Jeg m forklare hvordan det er se p et ye, og det er heller ikke lett. Folk holder foran det ene yet og prver se hvordan det er, men det er ikke i nrheten av det. Jeg ser ingenting. Det er akkurat som om yet ikke er der. Nr du legger hnda foran yet, s blir alt svart, ikke sant? Ikke hos meg. Det er ikke svart, det er ingenting. Det er vanskelig forklare, men snn er det. Ingenting.

Dette var min historie om hvordan det er. Det er ikke lett og det er heller ikke behagelig. Jeg strever, men jeg klarer meg fint. JEG ER AKKURAT SOM ALLE ANDRE, BARE LITT MER SPESIELL.

Og ja, jeg kan f billappen selv om jeg er blind.





Litt ufattelig at jeg faktisk legger ut dette bildet, men n ser dere hvertfall yeforskjellen.




ANETTE GRANBERG



Mitt navn er Anette Granberg, 19 r og bosatt Sand/Haugesund. Jeg kjpte min egen leilighet i november 2016 og var da lrling som bilmekaniker og trivdes med det. Jeg mtte gi opp drmmen min i mars 2017 da hele ungdomslivet mitt ble snudd p hodet. Det hadde jeg ikke forutsett. I september 2017 ble jeg diagnosert med gluten- og laktose intoleranse, samt IBS (Irritable Bowel Syndrome) Her vil jeg skrive om min hverdag med ulike utfordringer og inspirere til ulike matretter som alle kan tle.

Anette


arkiv


April 2018 Juli 2014


kategorier


  • » Bakverk
  • » Hverdag



  • linker


    blogg.no F din egen blogg!


    design







    Denne bloggen er personlige ytringer fra utgiver av bloggen. All bruk av bilder, tekst eller video fra bloggen m avtales med bloggens ansvarlige utgiver.
    Bloggen ligger p
    blogg.no og annonser p bloggen selges av Mediehuset Nettavisen. Ansvarlig redaktr for Mediehuset Nettavisen er Gunnar Stavrum.